Personporter har som mål å hindre uvedkommende adgang til bestemte områder. Hvis det var så enkelt, ville én portmodell vært nok i alle situasjoner. I virkeligheten finnes det imidlertid en rekke modeller, og å velge riktig til eget formål kan være krevende. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke forhold du bør vurdere for å finne porten som passer best til dine behov.
Porter har i hovedsak to funksjoner for å hindre misbruk: å forhindre overhopping og å hindre «tailgating» (at noen følger etter uten egen legitimasjon). Ofte gjelder at jo mer effektivt man vil begrense slike misbruk, desto mer utfordrende kan passasjeflyten bli og/eller prisen stige.
Portmodeller kan deles i to kategorier med utgangspunkt i misbruksmulighetene over: Betydningen av høyde og hvor enkelt det er å dosere én-og-én-passering. La oss se nærmere på begge.
Betydningen av høyde
Portens høyde er en av de viktigste faktorene som påvirker sannsynligheten for misbruk. Generelt gjelder: jo høyere port, desto mindre sannsynlig er det at personer uten autorisasjon forsøker å ta seg over.
Porthøyder varierer vanligvis fra rundt midjehøyde til over to meter. I enkelte miljøer, som betjente resepsjoner eller innganger til stadioner, er portens høyde ikke nødvendigvis den viktigste faktoren. Derimot, i situasjoner hvor en fysisk barriere er avgjørende — som på byggeplasser eller i treningssentre — vil lave porter ikke alltid gi tilstrekkelig hindring mot overhopping.
Høyere porter er ofte dyrere, og avhengig av modell kan de også være tyngre, noe som kan påvirke passasjefarten sammenlignet med lavere modeller.
Hvor enkelt er det å dosere én-og-én-passering?
Med dosering mener vi hvor smidig og kontrollert en person kan passere gjennom porten.
Et eksempel på en helt «åpen» port er GL A1-vingeporten som ofte brukes på flyplasser. Denne kan åpnes og stå åpen, slik at store menneskemengder kan passere fritt, før den lukkes igjen. Ulempen med vingeporter er at de ikke er laget for å følge opp enkeltpersoner, og de er ikke konstruert for dette formålet. Noen portmodeller tillater etterfølgelse — av og til som en bevisst egenskap, men ofte som en uønsket konsekvens.
Til sammenligning har høypålitelige sluseløsninger langt bedre persondosering. I slike systemer må brukeren identifisere seg ved en leser på utsiden, og ved innpassering sørger vekt- og infrarøde sensorer for at det kun er én person i slusen om gangen. Ved utpassering kan det kreves ny identifisering ved en leser på innsiden. Selv om passering går saktere gjennom slike porter, gir de tilnærmet hundre prosent sikkerhet for at hver passering registreres individuelt.
Hvilken port passer dine behov?
Når disse forholdene er klare, må du prioritere: er smidig passasje viktigst, eller er det å hindre misbruk viktigst? Begge egenskaper kan forbedres til en viss grad, men ofte øker kostnadene samtidig.
I enkelte miljøer, som datasentre og kjernekraftverk, er rask og friksjonsfri flyt sjelden førsteprioritet. Der er det avgjørende at misbruk ikke forekommer i det hele tatt.
På den annen side, i miljøer som svømmehaller og treningssentre, der resepsjonen ligger tett på portene, trenger ikke portene alene å stå for all misbruksforebygging. Ansatte og for eksempel kameratilsyn kan effektivt støtte og kompensere for eventuelle svakheter i portløsningene.
Å velge riktig portmodell kan være utfordrende, men det er kritisk viktig for å få mest mulig ut av investeringen. Du finner mer om temaet i artikkelen vår «T-banen i Stockholm og perfekte, men uperfekte porter». Hvis du er usikker på valget ditt eller ønsker en second opinion, anbefaler vi å kontakte våre erfarne fagfolk. De hjelper deg gjerne med å finne løsningen som passer akkurat dine behov.
